Da jeg kjørte hjem fra jobben idag fikk jeg bare lyst til å sette kursen til skogs for å teste tørrfluefisket litt. Vi skriver jo snart juni, så her er det jo muligheter. Etter å ha bada guttungen (krav fra kona) fikk jeg fri resten av kvelden Nå skulle det gnus etter brunørret.

Da jeg kom frem til vannet var bare alt stille. Ikke et vak å se.

Bellyboaten var med idag. Forresten nesten et must

Rigga utstyret og satt en stund ved vannkanten og bare nøt stillheten. Skikkelig medisin for sjel og sinn

Det var ikke noe aktivitet i overflaten for å si det sånn. Var nesten ikke noe sporadisk myggaktivitet heller, så det var vel ikke så rart fisken ikke viste seg. Etter litt blindfiske med tørrflue, satt jeg på en liten brun nymfe. Denne syns jeg gikk litt høyt i vannet så jeg satte på en gullhodenymfe for å komme litt ned. Lå omtrent midt ute på vannet da fisken smalt på etter det andre kastet

Her kjører jeg fisk….Vakkert?

Etter en liten kamp mellom meg og fisken, lå en pen brunørret på 1,1 kg i hoven;

Brunørret på 1,1 kg på gullhodenymfe

Godt at brunørretsesongen er igang

Etter denne fine fisken fiska jeg på en annen fisk som viste seg tre-fire ganger. Den planta noen saftige og sporadiske vak i overflaten. Den var vrien og lot seg heller ikke lure

Men det er jo akkuratt det som gjør tørrfluefiske så fascinerende!

Året var 2007 og plassen var Big Trout i Kharlovka på Kolahalvøya. Jeg og Alex tok gummibåten oppstrøms kl. ett på natta. Det var lite eller ingen aktivitet på overflaten denne natta´n. Ca kl. 0200 tok mitt livs største brunørret en liten maurimitasjon Firer stanga mi fikk kjørt seg og snella, som kun rommet totalt 80 meter line/backing, ble tømt på et blunk. Fisken svømte mellom flere steiner og holdt på å runde en øy. Med 0,21mm fortomsspiss skal det nesten ikke være mulig. Men fisken ble landa og klippet får du her. Synd at ikke Alex hadde med seg større vekt. Dette gnager litt i sjelen min ennå

Men fisken var stor, ingen tvil om det;

Årets Kola tur er nå over og det har vært en knall uke når jeg tenker tilbake på den! Vi har hatt alle former for vær på tundraen i år. Det begynnte skikkelig dårlig for oss med regnvær og tåke. Russerne flyr som kjent ikke i tåke, så da kan man risikere å måtte vente i opptil flere dager. Vi slapp heldigvis unna med “bare” 4 timer.

Helikopter klar for å frakte oss ut på tundraen

Da vi endelig kom ut til campen vår, Dream Pool i Kharlovka, var vi veldig spente på hvordan forholdene var. Temperaturen var bare 5 grader og elva holdt 12. Med så lav lufttemperatur så er det liten aktivitet med klekkinger. Dvs vi måtte “bite i det sure eplet” og ty til streamerfiske. Fiskene er jo så store her så det er jo morro det også.

Dream Pool i Kharlovka

Vi satt opp leieren i en fei og startet fiske med en gang. Det staret som sagt litt tregt, men noe fikk vi jo.

Kharlovka ørret på 2,2 kg

Svein Rødbergshagen med flott ørret i hoven

På kvelden på dag nummer to så gikk jeg en tur opp på det øverste brekket i Dream Pool. Erfaringsmessig så kommer de største ørretene ned fra vanna for å beite på brekka. Jeg testa ut noe nytt på denne turen; legge stanga under armen og trekke fluesnøret så fort jeg kunne med begge henda. Det funka og denne bamsen på 3,5 kg kom opp som en plog bak flua og tok den brutalt!

Kharlovka bamse på 3,5 kg

Fornøyd gutt med stor fisk

Dette er den nest største ørreten jeg har tatt på Kola. Fikk jo ikke veid den fra 2007, men den var mye større!

Svein og jeg gikk en times gange fra vår leir og ned til neste leir, Oset, i Kharlovka. Her hadde vi noen fine timer med fine ørreter. Min største var her 2,1 kg mens Svein fikk en fin en på 2,5 kg.

Svein med en vakker ørret på 2,5 kg

Man skal lete lenge etter en slik ørret andre plasser enn Kola

Midtveis i uka ble vi hentet av helikopteret igjen og fløyet over til Second Knee i Litza. Fisket hadde vært helt ok, men alle hadde nok forventet noen fler fangster. Men været til tross så fikk vi jo litt fisk.

Vi flytter leir fra Khalovka til Litza

Litza

Her feiet vi leiren opp og startet fiske;

Campen i Second Knee, Litza

Svein startet med en på 1,7 på tørt med en gang

Vi fant fort ut at det ikke var det helt store her heller, så vi var nødt til å gå en times tid oppstrøms til campen first knee. Her hadde vi to herlige dager med mye fin fisk.

Litza ørret på 2 blank

Totalt endte vi opp med 87 ørreter over 1 kilo og et snitt på 1,53 kg. Det begynnte tregt men tok seg opp betraktelig utover i uka

Har også lagt ute en del bilder i bildegalleriet, så her er det bare å klikke i vei!

Rapport fra alle ørretturene på tundraen i sommer finner dere her også……

Natt til søndagen setter jeg meg i bilen og kjører de nødvendige mila for å komme meg til Gardermoen lufthavn. Jeg skal nemlig til Kolahalvøya igjen og fiske i de samme elvene jeg fiska i ifjor. Vi er i år seks personer (inkl. meg selv) som reiser. Visum er innvilget, fluestenger er polert, liner er smurt og flueboksene er fulle, så nå er det bare å nyte resten!

Har vært spent på hvordan de andre gruppene som har vært oppe tidligere har gjort det. Vet noen har slitt med en del regn og vind, så de har i hovedsak fiska med streamer. De har fått bra med fisk, men altså lite imitasjonsfiske. Skal vi tro værgudene for neste uke så er vi utrolig heldige. Det er meldt 8-10 grader og regn på søndag. Mandag øker det til 16 grader og sol og slik vil det være hele uka! Det lover jo godt for klekkinger….!?

Ifjor fikk gruppa mi totalt 67 ørreter på over 1 kilo under oppholdet. Dette skal vi slå iår! :o) Kommer selvfølgelig tilbake med fyldig rapport neste søndag :o)

Jeg og kona var en tur på Gol i helga og testa Hallingdalselva. Jeg fiska og ho leste bok ;o) Fisket på lørdag var under perfekte forhold. Hadde moderate klekkinger med ignita og aure willy, samt noe baetis. Men fisken var ikke særlig i vakehumør. Var kun noen sporadiske vak. Fant en fisk som stod og plukket “steady” og den fikk jeg til å ta på en baetis imitasjon. Fisken gikk en meter i været og sleit seg av desverre. Tipper det var en fisk på 7-8 hg.

Under kveldsfisket la jeg turen noe lenger opp i elva og der stod det flere pene ørreter og vaka. Problemet er at man får svært få sjanser på disse før de blir mistenksomme……? Klarte å lure på en fisk som tok samme imitasjon som jeg brukte tidligere på dagen. Slapp fisken ut igjen (tar den om 4 år ;o)….)

Fisken var ikke stor, men jeg syns bildene jeg tok av den ble bra;

Igår fikk jeg en telefon fra “Mongolia-Eivind” der han lurte på om vi skulle ta en tur inn til ørretvannet. Jeg var ikke sen å be, så det ble tur idag. Eivind kjørte fra Oslo etter jobb og ankom vannet sammen meg meg ca. kl. 1930. Alt begynte veldig rolig. Ikke et vak å se noen steder. Jeg pumpa opp bellyen mens Eivind gikk opp til nordenden av vannet.

Mens jeg drev og padla meg oppover mot Eivind så jeg han hang rundt en bjørk og kasta for å komme til en fisk han hadde sett vake. Det tok ikke lag tid før jeg hørte masse plasking der oppe også. Fisken tok en CDC mygg og veide hele 1,2 kg. Største fisken jeg har vært vitne til her! Morsomt…

Det var ikke så mye å skryte av når det gjalt vak idag. Tror nemlig vannet er noe for varmt til at fisken er særlig aktiv i vannskorpa. Jeg lå lenge midt ute på vannet og ventet, men fikk ikke mange sjansene. Var borti en fisk som tok en liten “foam - bille”. Fikk desverre ikke kroka den :o(

Klokka nærma seg 2300 og Eivind var på vei mot sekken. Jeg tenkte også at det var på tide å gi seg så jeg satte kursen selv mot utgangspunktet. Idet jeg kommer nærmere land på andre siden ser jeg en fin fisk som er oppe “head and tail” helt inne ved en busk. Jeg la meg i kastehold og la ut et bra kast. Flua lå der fisken vaka. Tok sikkert 3-4 minutter før fisken tok! Deilig! Der satt den endelig :o)

Denne veide også 1,2 kg og tok en billeimitasjon helt på tampen av turen….. :o)

…idag også! Ble en tur inn til ørretvannet sammen med Kurt idag. Det starta med smyging og masse venting idag også. Ørreten har en tendens til å vake utenfor kastehold, som er litt småfrustrerende kan du si. Jeg gikk opp i nordenden av vannet idag der jeg så noen pene vak. Fikk lagt ut et brukbart kast der jeg lot tørrflua ligge å vente. Det føltes som en halv uendelighet før endelig fisken tok. Den satt langt inne. Fisken var fresk og pen var den også;

Brunørreten veide 720 g og lot seg lure av en liten grå myggimitajon i str. 16. Etter at sola gikk ned, avtok naturligvis insektsnivået og dermed også mindre vak. Jeg ga meg og gikk bort til Kurt. Etter en liten prat dro også han på en pen ørret;

Fisken veide nøyaktig 800 g og dermed ny pers på Kurtemann. Gratulerer!

Idag dro jeg en tur inn til vannet jeg fiska i på søndag i håp om å følge opp kilosen jeg fikk da. Jeg kom inn til vannet og det var like blikk som da jeg var der sist. Var ikke et eneste vak å skimte på lang tid. Jeg stod helt musestille i ca 30 minutter før jeg så den første brytningen. Vaket var bare 20-30 cm fra land på den ene siden. Jeg brukte litt tid og lista meg opp slik at jeg kom på kastehold. Fikk kasta et bra kast og myggen lå helt stille. Ikke liv. Tok et nytt kast og da lot jeg flua ligge helt inne ved der fisken vaka. Tror nok flua lå der i 3-4 minutter før “sipp-vaket” kom! Der satt den igjen :o)

Denne gangen virka ørreten mye større. Den gikk bestemt utover og mot dypere vann. Fisken var faktisk veldig fresk den. Vekta stoppa på 900 g…

Jeg fikk fiska på to-tre fisker til i løpet av kvelden, men jeg tror jeg skremte de litt. Etterhvert så bare eksploderte vannflata men vaking “an mass”. Jeg har ikke sett makan til vaking i et så lite vann noengang! Det tok rett og slett helt av. Hadde jeg hatt bellyboat idag kunne jeg ha tatt mange kiloser, men jeg syns det er litt av sjarmen å ikke komme til all fisk, så vi lar akkuratt det være :o)

Idag hadde jeg en merkelig og god opplevelse. Da jeg var 10-12 år gammel hørte jeg om et vann som visstnok skulle huse brunørret. Dette vannet har “ligget i bakhodet” i alle år, men jeg har ikke fått somla meg til å teste det ut. For ett år siden jobba jeg for Norske Skog og der hadde jeg en arbeidskolega som bodde i området. Han ringte rundt for å høre med naboer om det ennå er fisk i vannet. Det ble konstatert at det ble satt ut ørret der for mange år siden, men tvilsomt om det var noe igjen. Vi tegna kart dengang også.

Idag satt jeg og rydda i en papirbunke som inneholdt dette kartet. Jeg tenkte; hvorfor ikke dra å se etter vak iallefall? Jeg fant frem 4′er stanga og tørrflueboksen og dro avgårde.

Jeg parkerte bilen og gikk ca 4 km før jeg kom inn til vannet;

Vannet var faktisk knøttlite og på størrelse med en fotballbane. Jeg ble nesten litt skuffa da jeg så det. Fikk iallfall en fin gåtur, tenkte jeg. Jeg satt meg ned uten å rigge stanga for å se etter vak. Det var kun noen ender som kakla rundt i den ene enden. Etter en lang stund så jeg det jeg håpa på; et vak! Det vaka i den andre enden av vannet. Da var veien kort til å rigge opp stanga. Så mye mygg i lufta, så jeg satt på en liten mygg i str 16. Akkuratt idet jeg reiste meg opp for å gå til den andre enden av vannet så vaka det like ved der jeg stod. Det virka som en liten fisk, men jeg tenkte allikevel at jeg skulle prøve på den. Jeg smøg meg ned mot den og la ut et kast. Flua lå perfekt og spenningen var til å ta og føle på. Ingenting skjedde. La ut et kast til litt lenger mot kanten og da varte det ikke lenge før jeg så ørreten tok flua! Den virka større enn jeg trodde også :o) Deilig! Fikk Kola-rykninger av dette asså…

Ørreten veide 930 g og for en fisk!

Etterpå så jeg flere store som velta seg lenger ut, så dette er utvilsomt et vann som har fått lov til å stå i fred. Jeg pleier aldri å ha hemmelige vann, men nå er jeg nesten tvunget til å la det stå litt. Vet ikke engang hva det heter selv. Kommer til å bruke litt tid her kommende uke :o)

Da er det klart for en ny tur til tundraen til sommeren! Vi drar en gruppe på 6 personer til neste år.
Skal på de samme plassene vi var på i sommer. Kharlovka Big Trout de tre første døgna og Litza Saamii Kitchen de resterende dagene. Gleder meg som en unge nå også. Nå vet jeg jo hva jeg går til…

Rapporter fra alle gruppene som var på Kola i 2007 finner du her;